Teorier om samfunnets utvikling
På denne hjemmesiden finner du kortere og lengre artikler skrevet av Tollef Hovig. Alt som er skrevet her dreier seg på en eller
annen måte om hvordan menneskenes samfunn har utviklet seg og hvordan de kan utvikle seg. Basis for min måte å tenke på
finnes i Karl Marx arbeider.
Ideene og materialet du finner på denne siden kan brukes fritt, forutsatt at det finnes en henvisning til denne hjemmesiden.
Karl Marx`s grav på Highgate Cementory i London.
Karl Marx og Friedrich Engels arbeider danner fundamentet for min måte å tenke på. Den metodikken de benytter seg av når de analyserer menneskenes utvikling, gir svært mange interessante resultater. Nå er det sånn at også andre former for metodikk og perspektiver enn de Marx og Engels anla, kan gi svært interessante bidrag til forståelsen av hvordan menneskene og deres samfunn utvikler seg, så det er ingen grunn til å stirre seg blind på en form for metode. Det er også sånn at Marx og Engels metode på mange måter fremstår som forvirrende og uklar, og gir rom for mange tolkningsmuligheter. I det jeg skriver om dialektisk og historisk materialisme, prøver jeg å gjøre rede for hvordan jeg ser på deres metode og hvilken metode jeg selv prøver å forholde meg til.
Som utgangspunkt for denne siden bruker jeg artikler som jeg har skrevet på siden 1994. Jeg tenkte meg opprinnelig å skrive en bok, men har senere bestemt meg for å benytte meg av internettformatet. Det er ikke så mye av det jeg har skrevet som egner seg direkte for internettformatet. Jeg vil derfor legge ut materiale etter hvert som jeg får omarbeidet det.
Advarsel: Det materialet denne siden inneholder, egner seg ikke for teorifiendtlige personer!
Vi går inn i byggebransjen på 1950 tallet for å skaffe oss et tidsbilde. For å forstå hvordan byggebransjen fungerte, kan det være lurt å starte med byggherrene. På boligsiden har det foruten tradisjonell boligreising av enkeltpersoner, bliitt etablert boligbyggelag i alle større norske byer. Delvis som et resultat av krigen og gjenreisningen, delvis som et resultat av teknologisk utvikling i byggebransjen, som gjorde utbygging av drabantbyer til tidens credo i byggebransjen. Det offentlige engasjerer seg sterkt i boligbyggelagenes virksomhet gjennom husbanken. På næringsbyggsiden dominerte aktører som bygget til egne behov. Fellesslakteriet ville ha et slakteri, Hydro ville ha et kontorbygg, Fabritius ville ha et trykkeri, staten bygde kontorbygg til riksarkivet, osv. Byggebransjen hadde en rask produktivitetsutvikling, hovedsaklig drevet av utviklingen av maskiner og utstyr.
|
Utviklingen gjør tjenesteytende sektor stadig større enn den industrielle sektor i de utviklede kapitalistiske land. Forfatteren mener det fører til dårligere muligheter for produktivitetsutvikling og gjennom det et behov hos kapitalen for å skape dårligere vilkår for det arbeidende folk. Han mener at utviklingen også går i retning av at den gamle ideen om arbeidereie vil aktualiseres igjen. For fullt tabellvedlegg henvises til forfatterens hjemmeside: tollef.hovig.no |
Det er for tiden ”in” å snakke om markedsliberalisme som en politisk retning, men hva er egentlig kjernefunksjonen markedet har under den kapitalistiske samfunnsorganisasjonen? Markedsplassen som sådan har jo vært kjent lenge før kapitalismen så dagens lys, den har vært kjent i flere tusen år. Funksjonen markedet får under kapitalismen er imidlertid en annen en den har hatt i tidligere tider. For å forstå denne funksjonen, er det imidlertid nødvendig å forstå hva som gir en vare dens verdi. Forfatteren stiller spørsmål ved om markedet er i ferd med å endre sin funksjon til å ligne mer på det markedet var i tidligere tider. |
|
Hva er de sentrale deler av kapitalismens organisasjon, og hvordan er de egnet til å møte de utfordringer utviklingen av produksjon og konsum vil bringe i framtiden? |
|
|
|
|